Krantau er utsatt for betydelige belastninger under drift og får derfor betydelige mekaniske skader gjennom hele levetiden. I tillegg har studier vist at hovedårsakene til svikt i ståltau er overdreven forringelse og korrosjon, mangel på vedlikehold og inspeksjon, og misbruk som fører til for tidlig skroting, redusert sikkerhet og økte utskiftingskostnader.
Derfor bør ståltau inspiseres og vedlikeholdes av egnet personell for å sikre at de er i sikker brukstilstand. Riktig inspeksjon kan sikre høy ytelse, lang levetid, sikkerhet for personell og utstyr, og reduserte driftskostnader.
Daglig inspeksjon (visuell)
Tauet bør også kontrolleres for å sikre at det er ordentlig festet til trommelen og over skivene og ikke har beveget seg ut av sin normale driftsstilling.
Enhver merkbar endring i tilstanden skal rapporteres og tauet inspiseres av en kompetent person i samsvar med den periodiske kontrollen.
Hvis riggearrangementet endres når som helst, for eksempel når kranen flyttes til et nytt sted og rigges på nytt, bør tauet inspiseres visuelt som beskrevet i denne klausulen.
Føreren/operatøren av kranen kan utpekes til å utføre daglige inspeksjoner, forutsatt at føreren/operatøren er tilstrekkelig opplært og anses som kompetent til å utføre denne operasjonen.
2. Periodiske inspeksjoner
2.1 Generelt
Periodiske inspeksjoner bør utføres av en kvalifisert person.
Informasjonen innhentet fra de periodiske inspeksjonene vil bli brukt til å avgjøre om krantauet er trygt å fortsette i bruk og senest bør være gjenstand for neste periodiske inspeksjon, eller må trekkes tilbake umiddelbart eller innen en spesifisert tid.
Alvorlighetsgraden av forverringen bør vurderes ved hjelp av passende vurderingsmetoder, dvs. ved visuelle midler og/eller måling, eller ved bruk av MRT, og uttrykt som en prosentandel (f.eks. 20 %, 40 %, 60 %, 80 % eller 100 %), eller i ord (f.eks. "mild", "middels", "høy", "svært høy" eller "kast").
Eventuelle skader som kan ha oppstått på tauet bør vurderes av en kvalifisert person før det tas i bruk og tas i bruk, og observasjonene registreres.
Tabellen nedenfor viser hvilke typer skader som skal inspiseres for ståltau og om hver type skade lett kan kvantifiseres eller krever subjektiv vurdering av en kvalifisert person.
2.2 Hyppighet av periodiske inspeksjoner
Hyppigheten av periodiske inspeksjoner skal bestemmes av den kompetente personen som skal ta hensyn til minst følgende faktorer:
a) lovbestemte krav som gjelder i brukslandet;
b) typen kran og miljøforholdene den opererer under;
c) organisasjonens klassifiseringsgruppe;
d) resultatene av tidligere inspeksjoner;
e) erfaring fra inspeksjoner av tau på lignende kraner;
f) hvor lenge tauet har vært i bruk;
g) hyppigheten av bruk;
h) anbefalingene fra kranprodusenten.
MERKNAD 1: Den kompetente personen kan finne det fornuftig å sette i gang eller anbefale hyppigere periodiske inspeksjoner enn lovverket krever. Denne beslutningen kan påvirkes av typen og hyppigheten av operasjoner. I tillegg, avhengig av om det til enhver tid har vært noen endring i tilstanden og/eller omstendighetene til tauet, for eksempel en ulykke eller endring i driftsforholdene, kan den kompetente personen finne det nødvendig å redusere eller anbefale en reduksjon i intervaller mellom periodiske inspeksjoner.
MERKNAD 2: Generelt vil tau utvikle ødelagte ledninger raskere senere i levetiden enn i de tidlige stadiene av levetiden.
2.3 Omfang av periodisk kontroll av ståltau
Hvert tau skal inspiseres i hele lengden.
Ved lengre lengder kan imidlertid kun arbeidslengden pluss minst fem omdreininger på trommelen etter den kompetente personens skjønn inspiseres. I dette tilfellet, hvis det er forutsett en større arbeidslengde etter forrige inspeksjon og før neste inspeksjon, bør den ekstra taulengden også inspiseres før den tas i bruk.
Ikke desto mindre bør man være spesielt oppmerksom på følgende sjekkliste for inspeksjon av ståltau:
a) trommelforankringer;
b) Enhver seksjon ved eller nær enden av tauet;
c) Enhver seksjon som går gjennom en eller flere trinser;
d) Enhver seksjon som passerer indikatoren for sikker last som inneholder remskiven;
e) Enhver seksjon som går gjennom krokblokken;
f) Enhver del av tauet som er på trinsen når kranen er under belastning hvis kranen utfører gjentatte operasjoner;
g) Den delen av tauet som er plassert over kompensasjonsskiven;
h) Enhver seksjon som går gjennom viklingsanordningen;
i) de seksjonene som er viklet på tromler, spesielt kryssområdene forbundet med flerlagsvikling;
j) Enhver seksjon som er utsatt for slitasje av ytre trekk (som lukekam);
k) Enhver del av tauet som er utsatt for varme.
MERK: Se følgende bilde for områder som krever ekstra nøye inspeksjon.
2.4 Periodiske inspeksjonsprotokoller
Etter hver periodisk inspeksjon skal veilederen gi en oversikt over taukontrollen og angi maksimalt tidsintervall som ikke bør overskrides før neste periodiske inspeksjon. Det er best å føre driftsjournaler.
3. Inspeksjon av ståltau under spesielle forhold
3.1 Inspeksjon etter en ulykke
Hvis det oppstår en hendelse som kan forårsake skade på tauet og/eller dets terminal, bør tauet og/eller dets terminal inspiseres regelmessig før arbeidet gjenopptas eller som kreves av den kompetente personen.
Merk: Ved et løftesystem med to tau er det vanligvis nødvendig å bytte ut begge tauene selv om bare ett tau har nådd skrapstatus, fordi det nye tauet er større enn det gjenværende tauet og har forskjellige forlengelsesegenskaper, og begge tauene vil ha en effekt avhengig av tilsvarende mengde tau som utbetales fra trommelen.
3.2 Inspeksjon under kran ute av drift
Hvis kranen har vært ute av drift i mer enn tre måneder, bør ståltauet inspiseres regelmessig som spesifisert i den periodiske kontrollen før arbeidet gjenopptas.
4. Standarder for skraping av ståltau
4.1 Synlig ledningsbrudd
Kronetråden ryker
Dalledningen ryker
4.2 Redusering i taudiameter
Lokal reduksjon i taudiameter (nedsunket tråd)
4.3 Brudd av tråder
Hvis det oppstår et fullstendig strengbrudd, skal tauet umiddelbart kastes.
4.4 Korrosjon
Utvendig korrosjon: Tegn på overflateoksidasjon, men kan tørkes av.
Trådoverflaten er grov å ta på, sterkt groper og slakke ledninger.
Forstørrelse av ytre korrosjon
Innvendig korrosjon: Åpenbare synlige tegn på innvendig korrosjon.
korrosjonsrester som strømmer ut fra dalene mellom de ytre trådene.
4.5 Deformasjon og skade
Synlig forvrengning av tauet fra normal form klassifiseres som deformasjon. Det resulterer vanligvis i en ujevn spenningsfordeling i tauet i området for deformasjonen, ofte lokalisert. Deformasjoner og skader kan vise seg på en rekke måter.
Bølger
Kurvdeformasjon
Tau med kurv- eller lanternedeformasjon skal umiddelbart kasseres eller, forutsatt at den gjenværende taulengden er i brukbar tilstand, skal den berørte delen fjernes.
Kjernefremspring - Ettlags tau
Utstikk av indre tau av rotasjonsbestandig tau
Strandfremspring/ forvrengning
Trådfremspring
Tau med utstikkende vaiere, som vanligvis forekommer i grupper på motsatt side av tauet til det som er i kontakt med et skivespor, skal umiddelbart kasseres.
Lokal økning i taudiameter på grunn av kjerneforvrengning
Dersom taudiameteren øker med 5 % eller mer for et tau med stålkjerne eller 10 % eller mer for et tau med fiberkjerne under drift, skal årsaken til dette undersøkes og vurderes å kaste tauet.
Utflatet del(1)
Avflattede deler av tau som går gjennom en skive vil sannsynligvis forringes raskere og ha ødelagte ledninger. I slike tilfeller, men avhengig av omfanget av utflatingen, kan det vurderes å kaste tauet.
Avflattede deler av tau i standard rigging kan lide av større grad av korrosjon enn andre ikke-påvirkede deler, mer når de ytre trådene åpner seg og tillater inntrengning av fuktighet. Hvis de beholdes i drift, skal de inspiseres oftere; ellers bør det vurderes å kaste tauet.
Utflatet del (2)
Kink (positiv)
Tau med knekk eller strammet løkke skal umiddelbart kastes.
Kink (negativ)
Kink
Bøy i tau
Deler av tau med en kraftig bøy som går gjennom en skive er
sannsynligvis raskt forringes og vise brukne ledninger. I slike tilfeller,
tauet skal kastes umiddelbart.
Hvis bøyningsgraden ikke anses å være alvorlig og tauet er det
beholdes i drift, skal den inspiseres oftere; noe annet,
bør vurderes å kaste tauet.
Skader på grunn av varme eller buedannelse
Tau som normalt ikke fungerer ved disse temperaturene, men som er det
utsatt for uvanlig høye termiske effekter, identifiserbare fra utsiden av den tilhørende varmefargen som produseres i ledningene og/eller åpenbart tap av fett på tauet, bør kasseres umiddelbart.
Hvis to eller flere ledninger er lokalt påvirket av buedannelse, for eksempel av sveiseledninger som ikke er ordentlig jordet, bør tauet kasseres. Dette kan skje på punktet der strømmen kommer inn i eller forlater tauet.
